Tisper og hanner blir kjønnsmodne fra de er 4 måneder gamle og oppover, hannene kan ofte være litt senere ute enn tispene, som for eksempel fra 6 – 8 måneder.Tisper kommer gjerne i brunst flere ganger i løpet av en brunstsesong dersom de tas ut av brunst første gang de kommer i brunst. Hanner kommer ofte, men ikke alltid, i brunst litt før tispene; ofte på senvinteren og de er konstant i brunst gjennom hele brunstsesongen. Lysforhold har svært stor innvirkning på ilderes brunstsyklus; brunsten oppstår gjerne når dagene blir lysere og lengre og brunsten avtar gjerne (hos hannene) når dagene blir mørkere og kortere. Påvirkningen av lysforhold fører til at mange eiere opplever at ildernes brunstsyklus endrer seg en god del fra ”den naturlige fasiten”. Det er ikke helt uvanlig at kjæledyrsildere kommer i brunst allerede tidlig på vinteren (f.eks. november og desember). Når tispene kommer i brunst vil deres vulva svulme opp gradvis til den når full størrelse etter ca. 8 – 12 dager. En lys/rosaaktig væske vil skilles ut fra vulvaen. Mange mener at parring ikke bør forekomme før tispen har vært i brunst i 12 dager for at forholdene skal være mest mulig optimale.
Når hannene kommer i brunst vil deres testikler ”dette ned” fra skrotum (nederst i buken), de blir store og de synes godt. Når hannene ikke er i brunst vil deres testikler bli små og harde og de trekker seg opp i kroppen igjen slik at de nesten ikke synes.Begge kjønn vil lukte mer og få en mer oljerik pels når de er i brunst.Tisper får ikke eggløsning før de faktisk parres. Dette fører til at brunstige tisper som ikke parres kan pådra seg alvorlig sykdom og i verste fall dø av å gå i brunst for lenge.
Typiske problemer brunstige tisper kan få
– Blæreinfeksjon og blæresteiner:Når en tispe er i brunst så sveller hennes vulva opp og det utskilles en rosaaktig væske. Dette gjør det lett for bakterier å komme inn til åpningen på urinrøret og blæren. Noen tisper kan derfor pådra seg infeksjoner i blære/urinrør og av og til også steiner i blæren.
– Anemi og blødninger:Østrogen som produseres i brunstsesongen kan føre til at benmargceller ikke deler seg slik de normalt gjør og røde og hvite blodceller samt blodplater kan reduseres kraftig i antall. Hvite blodceller beskytter kroppen mot infeksjoner og blodplater er nødvendig for at blod skal koagulere. Man estimerer at ca. 50 % av tisper som har vært i brunst over lengre tid vil bli anemiske og svake. Selv små skader kan derfor føre til større blødninger som ikke koaguleres/stanses. Noen tisper blør derfor i hjel gjennom tarmene. I de mest alvorlige tilfellene vil tispene dø selv om de etter hvert får behandling. Flere blodoverføringer vil være nødvendig for å redde deres liv og selv om kirurgi er svært risikabelt, så må de steriliseres umiddelbart for å få stanset østrogenproduksjonen. De er også mer utsatt for infeksjoner enn normalt.
Hvordan få tisper ut av brunst
1: Sterilisering:
Kirurgisk inngrep der livmor og eggstokker fjernes helt. Dette er en permanent og god løsning for tisper som ikke skal brukes i avl. Men man skal være oppmerksom på at steriliserte tisper sannsynligvis har mye større risiko for å få binyrekreft enn usteriliserte tisper har. Om sterilisering kan medføre andre helsemessige ulemper vet man ikke noe sikkert om. Usteriliserte tisper står selvsagt i fare for å pådra seg kreftsykdommer på for eksempel eggstokker og livmor, noe en sterilisert tispe ikke får. Noen usteriliserte tisper blir mer aggressive og sjefete overfor andre ildere når de er i brunst, noe som kan medføre litt sosiale problemer for de som har mer enn én ilder. Man anbefaler generelt å la tisper gå usteriliserte dersom dette lar seg gjøre av hensyn til tispens velvære og andres velvære. Dersom man konkluderer med at man må sterilisere, så anbefaler man generelt å vente med dette i lengst mulig tid. Det er altså både fordeler og ulemper med både usteriliserte og steriliserte tisper og vi anbefaler at man diskuterer dette med andre ildereiere og ilderkyndig veterinær for å dra nytte av andres erfaringer og kunnskap på dette området
2: Hormonsprøyter:
Tisper kan bringes ut av brunst ved å gi de en hormonsprøyte hos veterinær. Noen av typene bør helst settes ca. 10 – 14 dager etter at vulvaen har begynt å svelle, mens andre bør settes før brunst oppstår eller så fort som mulig etter at brunst har oppstått. Unge tisper synes å ha behov for flere hormonsprøyter i løpet av en brunstsesong mens eldre tisper ofte kun har behov for én sprøyte per sesong, men her vil det selvsagt forekomme individuelle forskjeller. Dette er en rimelig, sikker og enkel måte å få tisper ut av brunst på. Ulempen ved hormonsprøyter er at man ikke vet noe om hva slags bivirkninger dette kan gi på lengre sikt, slik som for eksempel mulig kreftfare. Om hormonsprøyter kan gi andre bivirkninger hos ilder, vet vi lite om.
3: Bruk av sterilisert hanne
Man parrer tispen på vanlig måte med en hanne som er sterilisert og som dermed er ufruktbar. Dette er helsemessig den beste måten å bringe tisper ut av brunst på fordi metoden er helt ufarlig og uten alvorlige bivirkninger. Ulempen med denne metoden er:- a) Ikke alle tisper godtar parring med alle hanner, så det kan hende at tispen rett og slett nekter å parre seg med den steriliserte hannen eier har valgt ut.- b) Det er dessverre ikke helt uvanlig at parring med sterilisert hanne faktisk fører til uønsket drektighet og valpekull; dette fordi ”lukkingen av hannens rør” kan gro sammen igjen og gjøre hannen fruktbar på nytt. Når en hanne steriliseres, så kuttes rørene som forbinder testiklene med prostataen av og lukkes, noe som fører til at sperm som produseres i testiklene ikke kommer frem. Det er denne avkuttingen og lukkingen som kan gro sammen igjen og dermed gjøre hannen fruktbar på nytt.- c) Eldre tisper bør nok kanskje ikke utsettes for den påkjenningen en parring er og de fleste velger andre løsninger for tisper fra de er ca. 5 år og eldre.4:
4. Lysregulering
Man kan greie å holde en tispe ute av brunst dersom hun utsettes for veldig lite lys. Dette er imidlertid ikke så lett å få til rent praktisk for de fleste eiere, men kan være en god løsning for de som får det til.
5: Andre metoder
Det gjøres stadig fremskritt innen medisin og nye metoder for å få tisper ut av brunst må derfor antas å komme på markedet i fremtiden. I skrivende stund har det allerede kommet et implantat på markedet som settes under huden og som holder tisper ute av brunst i en periode fra noen måneder og opptil 12 måneder. Dette er et nytt preparat og vi kjenner ikke til om dette kan gi noen kortsiktige eller langsiktige bivirkninger i skrivende stund.
Forhør deg alltid med en ilderkyndig veterinær før du bestemmer deg for hvilken metode du vil bruke, både med tanke på kortsiktige og langsiktige bivirkninger og tispens helsemessige sikkerhet og velvære. Glem heller ikke å spørre veterinær om det har kommet nye og bedre metoder på markedet før du bestemmer deg for hva du vil gjøre. Det er viktig at man diskuterer dette med en veterinær som har både kunnskap om og erfaring med ildere slik at man ikke får gale eller for dårlige svar.
Hvordan få hanner ut av brunst
Hanner kan kun komme ut av brunst/unngå å komme i brunst ved å bli kastrert. Kastrering innebærer at man kirurgisk fjerner begge testiklene. Det holder ikke at man steriliserer den; en sterilisert hanne vil oppføre seg akkurat på samme måte som en ukastrert hanne gjør.
Kastrerte hanner vil stort sett være ”lettere å ha i hus” enn ukastrerte hanner. Dette fordi de lukter mindre, de markerer ikke rundt omkring i huset og de har ofte en mer ”normal/rolig sosial oppførsel”. Ukastrerte hanner oppfører seg gjerne mer aggressivt mot andre ildere enn kastrerte hanner gjør og forsøker gjerne å parre seg med alle de møter på. Denne oppførselen fører ofte til at de må bli boende alene fordi de plager andre ildere. Noen ukastrerte hanner blir fryktelig stresset av å gå lenge i brunst uten å få jevnlig tilgang til å parre seg med tisper, noen kan bli så stessede at det synes å gå utover deres velvære og trivsel. Disse mulige ulempene er hovedårsakene til at de fleste skandinaviske hanner kastreres etter hvert.
Det finnes selvsagt en rekke unntak og det finnes mange eksempler på ukastrerte hanner som oppfører seg rolig ovenfor andre ildere og som kan omgås andre ildere uten problemer. Ulempen med kastrering er at kastrerte hanner sannsynligvis i langt større grad risikerer å få binyrekreft enn ukastrerte hanner gjør. Om kastrering kan medføre andre helsemessige ulemper vet man ikke noe sikkert om. Man anbefaler generelt å la hanner gå ukastrerte dersom dette lar seg gjøre av hensyn til hannens velvære og andres velvære. Dersom man konkluderer med at man må kastrere, så anbefaler man generelt å vente med dette i lengst mulig tid. Ukastrerte hanner og steriliserte hanner står selvsagt i fare for å pådra seg kreftsykdommer i testiklene, noe kastrerte hanner ikke vil kunne få.